Toril Varvin har vært på landsmøte i Vellenes Fellesorganisasjon,
en landsomfattende organisasjon for bygdelag hvor også vi er med.
Hun har dette referatet fra den ene dagen, fagkonferansen:
VFO arrangerte fredag 19. november en fagkonferanse med fokus på:
Sentralt og lokalt arbeid for lokaldemokrati og nærmiljø.
Mellom klokken 10.00 og 17.00 fikk jeg og 23 andre representanter, hovedsaklig fra vel i osloregionen, høre 11 foredrag der frivillig arbeid for nærmiljø var hovedtema.
1. Mai-Britt Nordli, direktør i KS, innledet med temaet:
Vellenes plass i lokaldemokratiet.
Hun tok utgangspunkt i at de folkevalgte og administrasjonen i enhver kommune må fokusere på at det er innbyggernes interesser de skal forvalte, men problemet er at innbyggernes interesser er forskjellige. Slik illustrerte hun dette:
-samhandling mellom innbyggere og de folkevalgte må skje i planprosessen og krever dialog |
-samarbeid mellom innbyggerne
og aministrasjonen om praktiske spørsmål,
for eksempel penger
Innbyggerne
Folkevalgte Administrasjonen
-grunnmuren i samarbeidet mellom kommunen og lokalbefolkningen ligger i at samarbeidet mellom de folkevalgte og administrasjonen fungerer, og at disse kan prioritere |
Det gode liv i lokalsamfunnet, hvilke aktører er viktig, var neste vinkling fa Nordli.
Er det kommunen som er viktig for identitet, stedsfølelse, samhold, fellesskap, trivsel? Nei, mente Nordli, men kommunen må finne fram til de gode metodene for å støtte og samarbeide med frivillige. Alle kommuner bør ha som mål å ha en frivillighetspolitikk på linje med næringslivspolitikken. Hun viste til en undersøkelse der 60 % av kommunene mente at de hadde behov for tettere samarbeid med frivillig sektor i framtiden. 50 % av kommunene har eller arbeider med planer for samarbeidsavtaler, noe KS mener skal stå som et av satsningsområdene for kommunen.
2. Harald Koht, siste dag som styreleder i VFO, vinklet sitt foredrag med tittelen:
Vel og kommune i samarbeid og konflikt.
Koht tok utgangspunkt i en undersøkelse som ble gjennomført i 2007 i regi av det tidligere Velforbundet.
Av samarbeidsområder for kommuner og velforeninger listet han vei, avløp, brygge, friområder, sykkelvei, trafikk, badeplass, kulturtiltak, grendehus, barnehage, tiltak for eldre, veilys m.m.
De som stod som initiativtakere var i 58 % av sakene velforeninger, mens kommunene sto for 5 %.
Kontakt med kommunen kunne skje som skriftlige høringer, høringsmøter, åpen halvtime (før møter i lokale utvalg), e-nettverk(et utviklingsområde) eller deputasjoner.
På spørsmål om kommunepolitikerne viste interesse for vellenes nærmiljø, svarte de fleste: I liten grad.
Men ønsker vellet mer samarbeid med kommunen? Vet ikke, svarer 32 %. Nei, svarer 26 % og ja, 42 %.
Koth avsluttet med å undres over om utviklingen går i positiv eller negativ retning.
3. Stian Slotterøy Johnsen, jobber som leder for kommunikasjon og utredning i Frivillighet Norge, satte fokus på temaet:
Frivillige organisasjoner – støttespillere eller motspillere for kommunen
Hovedfokus var de frivillige organisasjoners betydning for å skape verdier, målt i penger tilsvarende 35 milliarder eller 4 % av BNP. Dette er utført som 115 000 frivillige årsverk. Men frivillighet er mer enn en ressurs for oppgaveløsning i nærmiljøene, for nettopp gjennom frivillig arbeid skapes det engasjement, kreativitet, aktivitet, liv velferd og beredskap. Følelsen av å leve gir bedre folkehelse, og det er viktig at kommunen har kritiske røster knyttet opp mot lokale støttespillere.
At myndighetenes tenkning blir mer instrumentell, betyr at det i større grad trengs plattformer for diskusjoner av aktuelle saker. For nødvendig dialog trengs gjensidig respekt der kommunen og de frivillige ser hverandre som selvstendige aktører.
4. Ulrik Strømberg fra organisasjonen Hela Sverige skal leva, gjorde så rede for satsningen:
Lokaldemokrati i Sverige
I 1989 besto foreningen av 400 grupper, i dag har organisasjonen vokst til 4 700 grupper. Gjennom satsning på kvinners entrepenørskap, vindkraft, lokal finansiering , bygdeutvikling (service, butikk, idrett) og ikke minst ungdom, ønsker man å forhindre frafrytting fra bygdene. Visjonen er at Norge, Finland og Sverige skal danne paraplyen Hele Norden skal leve.
5. Advokat Per Sandvik fra Kluge Advokatfirma DA, holdt sitt foredrag med tittelen:
Nye muligheter og utfordringer som følge av den nye Plan- og bygningsloven.
Han poengterte at dette fagfeltet var veldig komplisert. Forskrift og lov var kanskje ikke alltid sammenfallende, men han hadde skrevet en bok: Plan og bygningsrett.
Velforeningene ble oppfordret til å være voktere av den nye loven. Kanskje den viktigste loven for å kunne få gjennomslag for inngrep man i lokalsamfunnet ikke ville ha (forstod det slik at man kunne utsette utbygging med 4 år) var Granneloven.
6. Professor Eva Falleth, UBM, foredro om temaet:
Medvirkning for bedre byer og steder
Hennes hovedfokus var at utbyggers rolle er forsterket inn mot fagmyndighetene i kommunen. Lokale organisasjoner har i 19 % av saker hatt kontakt med plansjef, mens utbygger(forslagsstiller) i 95 % av sakene hadde kontakt. Velforeninger kommer sent inn, og her mener hun fagmyndighetene og de lokale foreninger i kommunene må se på handlingsrommet.
7. Ordfører i Asker, Lene Conradi, fortalte om:
Samarbeidet mellom Asker kommune og velforeningene/frivilligheten i Asker.
Asker kommune har et tett samarbeid med Asker velforbund som er en paraplyorganisasjon for velforeninger i Asker. 50 % av Askers innbyggere deltar i frivillig arbeid og ordføreren presiserte at vi
Lever av lyset
Dør av tvang
Conradi viste til flere vellykkede samarbeidsprosjekt og poengterte at frivillighetsarbeidet hadde en verdi på 800 mill. som tilsvarte 1/3 av kommunens budsjett.
At det er skillelinjer mellom kommunen og frivillige betyr ikke at man ikke kan stille på årsmøter, få til et samarbeid og vise respekt. Kommunen inviterer også velforeninger til dialog i saker som angår deres nærmiljø eller til folkemøter.
8. Gjermund Åbergsjord, rådgiver i enhet for Idrett, Park og Friluftsliv i Trondheim, hadde som tittel på foredraget sitt:
Fagerheimskogen Velforening og Trondheim kommune – små hyppige steg sammen.
Åbergsjord brukte ironi for å fortelle hvilket forhold det en gang var mellom kommunen og lokalbefolkningen. Ingen i kommunen brukte turstier, hadde barn eller gamle foreldre. Nå er det helt motsatt - fra mange tanker og ingen handling har Trondheim kommune, via en bevisst satsning på frivillighet, forbedret sitt servicetilbud. Et eksempel er en Rask Responsgruppe som skal kunne svare på henvendelser fra lokalbefolkningen innen 48 timer. Spørsmål om felling av trær, reparasjon av turveier ble nevnt som eksempler på oppgaver som lett fyker rundt i et kommunalt system uten at noen griper fatt. Men nå var slike henvendelser oppgaver for to personer i kommunen. Disse to tok kontakt med frivillige som utførte oppdragene.
Det flotteste eksemplet han hadde var byggingen av en svømmehall der kommunen betalte Ranheim Idrettslag kr 500 000 for drift. Dermed var det opp til brukerne å bestemme når hallen skulle være åpen eller stengt, og ikke lover og regler som kommunen måtte følge.
9. Tor Jørgen Askim representerte Norsk Lekeplassforum under tittelen:
Lekeplassen skal kombinere fantasi og sikkerhet.
Han viste hvordan asfalterte plasser kunne bli grønne lunger, hvordan et plan område kunne bygges opp og gi rom for aktivitet i flere plan og hvordan et grøntområde kunne framstå som mer interessant hvis man satte inn bruer og andre installasjoner. Han viste til NS 1176,7 og poengterte at kunnskap om sikkerhet er viktig ved planlegging og godkjenning av lekeplasser.
10. Erik Sennesvik, leder i Bærum Velforbund, fortalte om:
Velarbeid i Bærum
I Bærum har kommunen et formelt samarbeid med alle velforeninger som treffer formannskapet 2 ganger pr år. Bærum Velforbund står som paraplyorganisjon for velforeninger i Bærum og har oftere møter. Dette samarbeidet ble innledet på 70-tallet. I dag har Sandvika Vel planleggingsmøter med kommunen en gang pr. mnd. Grunnen er den store utbyggingen av Sandvika og de mange uløste oppgaver, særlig skole.
11. Jo Martin Larsen, leder av Nesodden Velforbund med 36 velforeninger, avsluttet med å fortelle:
Slik driver vi velarbeid på Nesodden.
De 36 velforeningene representerer 2/3 av befolkningen på Nesodden. En av sakene han nevnte var befolkningens drikkevann som var ignorert av kommunen i årevis. Nå var dette i ferd med å ordnes.
Ellers er det der som i andre tettbygde strøk, behov for
· nattevandring og nabopatruljer
· samarbeid med Røde Kors - gatemeklingskurs
· samarbeid med kommunen - strøing, brøyting og lys
